Opplæringskontorenes rolle
Du har kanskje hørt ordet “opplæringskontor”, men er usikker på hva det er? Det finnes mange opplæringskontor, og som regel er hvert av dem eid av en bestemt bransje.
Opplæringskontorenes rolle er delt i to:
1. Rekruttere nye lærlinger
2. Følge opp lærlinger i sin bransje
Det innebærer informasjonsarbeid på skoler og messer, svare på henvendelser fra elever og foresatte som er nysgjerrige på en yrkesutdanning, men som trenger litt hjelp til å få svar på en del spørsmål. De som blir lærlinger får en fast kontaktperson i bedriften hvor de har læreplass.
Lærlinger får fast kontaktperson i opplæringskontoret som hjelper og veileder i mange typer spørsmål, blant annet;
-
inngåelse av lærekontrakt
-
hva som er viktig å tenke på når man er lærling eller lærekandidat
-
kanskje det gjennomføres kurs hos opplæringskontoret
-
mot slutten av læretiden er det fint å kunne få råd og tips til hvordan sluttvurderingen gjennomføres.
Yrkesfaglig utdanning
I Norge er det kommunene som eier og drifter grunnskolene, mens det er fylkeskommunen som eier og drifter alle de videregående skolene.
På den måten har fylkeskommunen det overordnede ansvaret for all opplæring på videregående skoles nivå - enten du er elev på en videregående skole eller du er lærling eller lærekandidat. Her i Agder er det ca 3.000 lærlinger til enhver tid, så yrkesfaglige opplæringen er et stort og viktig arbeid som involverer mange.
De ansatte i opplæringskontorene utgjør en “forlenget arm” for fylkeskommunen ved å veilede og følge opp lærlinger sammen med de som jobber i alle bedriftene som tar inn lærlinger. På den måten blir opplæringskontorene en samarbeidspartner og et bindeledd mellom lærling, lærebedrift og fylkeskommunen.
og brukere. Det er mye oppmerksomhet rundt HMS i lærebedriftene.
Ord og uttrykk som ofte brukes innen yrkesfaglig utdanning.
Læreplan
Sier hva du må kunne eller beherske i et fag før du skal gjennomføre vurderingen av sluttkompetanse. Kort sagt: Hva du må lære i læretiden.
Kompetansemål
Et kompetansemål omhandler et spesifikt emne eller fagområde. En læreplan består av mange kompetansemål, og disse utgjør til sammen læreplanen.
Sluttvurdering
Den prøven som gjennomføres mot slutten av læretiden og som skal gi dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Fag- og svenneprøve er likestilt og gir enten fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sluttkompetanse (ulike yrker bruker ulike begrep). Kompetanseprøve gir dokumentasjon på et utvalg kompetansemål fra læreplanen og et kompetansebevis som dokumentasjon på sluttkompetansen. Karakterskalaen som brukes er Bestått meget godt, Bestått og Ikke bestått.
Lærling
En person som tar sikte på fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sluttkompetanse, dvs lærer seg det som alle kompetansemålene i læreplanen krever.
Lærekandidat
En person som tar sikte på en kompetanseprøve som sluttvurdering og dermed et kompetansebevis som dokumentasjon på sluttkompetanse.
Ved læretidens oppstart velger arbeidsgiver og lærekandidaten sammen hvilke kompetansemål fra læreplanen lærekandidaten skal ha i det som da blir en tilpasset lærekandidatplan (i stedet for en komplett læreplan).
Veien til fag-, svennebrev eller kompetansebevis
Hovedmodellen kalles 2 + 2 og betyr at den som skal bli lærling først går to år på videregående skole (VG1 og VG2 innenfor et programområde) og deretter er lærling i to år (to og et halvt år i noen yrker).
Så finnes det alternative modeller, og det er den som kalles 0 + 4 som betyr at personen blir lærling eller lærekandidat i fire år etter 10-årig grunnskole. Noen velger også 1 + 3-modellen som betyr at personen går VG1 på skole og deretter blir lærling eller lærekandidat i tre år.
Hvis fag- eller svennebrev er målet, stilles det spesielle krav om ulike eksamener hvis man avviker fra hovedmodellen (2 + 2).
HMS: Helse, miljø og sikkerhet
HMS er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. Det er mye oppmerksomhet rundt HMS i lærebedriftene.